Barne- og ungdomsråd i koronaens tid
Alle barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem. Ett av de viktigste organene for barn og unges medvirkning og innflytelse i norske kommuner og fylker, er barne- og ungdomsråd, og alle kommuner og fylker skal fra høsten 2019 ha et medvirkningsorgan for ungdom. Kommunen er en viktig arena for barn og unge. De er brukere av kommunale tjenester, og lokalsamfunnet har stor betydning både for hvordan de har det her og nå, og hva de tar med seg videre i livet. Når barn og unge får påvirke utviklingen av kommunen sin, blir det en bedre kommune for dem å vokse opp i.
12.mars 2020 stengte samfunnet flere viktige samfunnsfunksjoner, for å hindre videre spredning av koronaviruset Covid-19. Skoler og barnehager, idrett og andre fritidsaktiviteter ble stengt og gradvis åpnet opp igjen fra slutten av mai. Den nye normalen ble dog å fortsette å ha begrenset sosial omgang, unngå å reise kollektivt og ikke møtes i store forsamlinger. Som følge av koronapandemien, har barn og unge fått en ny virkelighet å forholde seg til, og digitale møteplasser er blitt viktigere enn noen gang før. I unntakstilstander som en pandemi, vil det være særlig viktig å opprettholde medvirkningsorgan som kan gi gode innspill til politikere og sikre at barn og unge selv blir hørt. Barne- og ungdomsrådene kan og bør spille en viktig rolle i utviklingen av lokalsamfunnet sitt, inkludert og særlig nå i den nye koronavirkeligheten. Men hvordan gis barne- og ungdomsrådene mulighet til å utøve sin rolle i denne perioden? Og hvordan brukes digitale arenaer for å tilrettelegge for barne- og ungdomsrådenes arbeid? Hva fremmer, og hva hindrer medvirkning i den digitale virkeligheten?
Redd Barna og Reell Medvirkning ønsket med dette prosjektet å undersøke hvordan medlemmer av barne- og ungdomsråd har erfart denne første tiden med korona, og hvilke refleksjoner, synspunkter og anbefalinger de sitter med på bakgrunn av sine erfaringer. Til sammen 81 medlemmer i barne- og ungdomsråd har bidratt med sine erfaringer og synspunkter, gjennom telefonintervju og en digital spørreundersøkelse. Til sammen representerte disse ungdommene 13 barne- og ungdomsråd; i 9 kommuner, 1 fylke og 2 bydeler, i tillegg til Sentralt Ungdomsråd i Oslo som har representanter fra alle bydelenes ungdomsråd.
Barne- og ungdomsrådene som deltok i denne kartleggingen satt med ulike erfaringer fra sitt arbeid under korona. De aller fleste opplevde at de hadde fått gjennomført det de skulle, eller det aller meste av det de skulle, selv om koronapandemien skapte utfordringer. De aller fleste hadde også deltatt i digitale møter. De opplevde imidlertid i mindre grad å bli involvert i relevante beslutningsprosesser og ha reelle muligheter for å påvirke. Da samfunnet stengte ned 12.mars var noen kommuner svært raske til å informere og involvere barne- og ungdomsrådene, tilpasse virksomheten til digitale flater og jobbe med å opprettholde engasjementet blant de unge. Men et flertall blant de som har deltatt i denne kartleggingen, opplever at barne- og ungdomsrådene ikke er blitt prioritert av de voksne i denne perioden. Selv når det ble gradvis åpnet for å møtes igjen, er erfaringene at mange ikke gjennomførte fysiske møter. Flere av ungdommene vi har snakket med, forteller at digitale møter byr på muligheter, men at det er utfordrende, og at det har vært demotiverende å ikke bli holdt orientert eller inkludert i saker som angår dem. Og denne krisen har i aller høyeste grad angått barn og unge.
De barne- og ungdomsrådene som har gode erfaringer med å bli involvert, lyttet til og få delta med sin mening i saker som angår dem før korona, opplever det samme i stor grad også under korona. De rådene som ikke har fungert godt tidligere, har heller ikke en positiv opplevelse av å bli inkludert under korona. Ungdommene som tilhører nyetablerte medvirkningsorgan for unge i nye kommuner, forteller at de ikke opplever å bli godt inkludert under korona, selv om de kan ha en god opplevelse av sin medvirkning fram til koronapandemien brøt ut. Det kan synes som om disse kommunene ennå ikke har et godt nok etablert system for å ivareta medvirkningen fra barne- og ungdomsrådene i denne unntakstilstanden.
Før sommeren hadde noen av rådene fysiske møter igjen, og dette var en svært positiv opplevelse for de ungdommene som tilhørte disse rådene. Men pandemien er ikke over, og det forventes fortsatt mulige nye smittetopper i tiden fremover. I den spesielle og utfordrende situasjonen som koronakrisen representerer, har vi nå samtidig en stor mulighet til å gi barn og unge en rolle hvor de kan bidra til å styrke lokaldemokratiet og skape gode løsninger i den nye koronavirkeligheten i kommunene. Vårt ønske er at erfaringene fra denne kartleggingen vil være nyttig for kommuner og fylker når de skal involvere barne- og ungdomsråd i sitt daglige virke i tiden fremover, uansett hvordan man kan møtes og hvilke saker som skal diskuteres.
